Smaken er som baken, heter det — og det stemmer: noen elsker grønnsaker, andre skyr dem som pesten. For dere med små barn er det nyttig å vite at barnas aversjon ofte både har biologiske og lærte årsaker. Her er en gjennomgang basert på forskningsfunn og råd du kan bruke hjemme.
Det finnes fem grunnsmaker: søtt, salt, surt, bittert og umami. Det sies at de fem grunnsmakene kan kjennes på forskjellige steder på tunga. Søtt kan man smake best på tuppen av tunga, mens salt kjennes best midt på tunga. Det sure kjennes best på siden av tunga, og bittert kjenner vi helt bakerst på tunga. Umami kjenner vi på hele tunga.
Genene bestemmer en del: TAS2R38 og bitterfølsomhet
Forskning viser at genetikk kan forklare hvorfor noen reagerer sterkt på bitre smaker. Smaksgenet TAS2R38 finnes i to hovedvarianter, ofte omtalt som AVI og PAV. Alle får to kopier:
- AVI/AVI («ikke-smakere»): Tåler bitterhet godt.
- PAV/PAV («supersmakere»): Meget følsomme for bitter smak — ofte kraftigere grimaser ved brokkoli, rosenkål, ruccola osv.
- AVI/PAV («normalsmakere»): Middels følsomme.
Blant europeere er rundt 45 % normalsmakere, 35 % ikke-smakere og 25 % supersmakere; supersmakere er oftere kvinner. Supersmakere kan også ha nesten fem ganger så mange smaksløker som ikke-smakere, noe som gjør bitre smaker ekstra intense. Genet påvirker ikke bare grønnsaker, men også smakspreferanser for kaffe, øl, grapefrukt og mørk sjokolade.
Smak er mer enn tunga — lukt, syn og hjerne spiller inn
Smaksløkene på tungen registrerer surt, salt, søt, bitter og umami, men den komplette smaksopplevelsen skapes i hjernen ut fra mange sanseinntrykk. Nesen gir luktinformasjon som ofte er like viktig som smaken fra tungen; syn og tekstur påvirker også forventningen og opplevelsen av maten. Derfor kan barn reagere sterkt på aromaen fra for eksempel brokkoli, og ikke bare selve bitterheten.
Læring starter tidlig — fra livmoren og gjennom amming
Smakspreferanser påvirkes allerede i magen. Mat moren spiser under svangerskapet kan eksponere fosteret for ulike aromaer, og ammende barn blir videre eksponert gjennom morsmelk. Dette kan gjøre noen smaker mer gjenkjennelige og lettere å akseptere når barnet senere møter maten som fast føde. Nyfødte foretrekker dessuten søtt; salt blir først populært etter noen måneders alder.
Smaksløkene endrer seg med alder
Barn har betydelig flere smaksløker enn voksne (barn ofte rundt 10 000, voksne rundt 3 000), noe som gjør dem generelt mer følsomme for sterke og bitre smaker. Smakssansen svekkes også gradvis med alder, og faktorer som røyking, forkjølelse eller hormonelle endringer (f.eks. i graviditet) påvirker smak. Dette gjør at noen matpreferanser kan endre seg gjennom livet.
Øvelse hjelper — men det tar tid
Studier viser at gjentatt eksponering øker aksept for nye grønnsaker. Barn må ofte smake en ny matvare flere ganger— forskning antyder typisk 8–15 ganger for barn før aksepten øker. For voksne er estimatet ofte 15–20 smaksprøver. En studie av barnehagebarn i England, Danmark og Frankrike viste at jevnlig presentasjon (10 ganger) av nye grønnsaker fører til økt inntak, særlig hos de yngste barna.
Men læring er nyansert: hva som fungerer i én livsfase, virker ikke nødvendigvis i en annen, og individuelle forskjeller betyr at noen barn aldri blir glade i enkelte smaker.
Negative erfaringer kan gi varige aversjoner
Enkelte matvarer kan få en vedvarende negativ merkelapp hvis barnet har en dårlig opplevelse, f.eks. å bli syk etter å ha spist dem. Slike aversjoner kan være vanskeligere å overvinne enn fødsels- eller genetisk betinget motvilje.
Eksempel: En voksen som aldri liker erter kan ha utviklet en aversjon — enten genetisk, eller gjennom en negativ opplevelse som gjorde smaken umulig å tolerere.
Praktiske råd for foreldre
- Tilby ofte og vær tålmodig: Gi samme grønnsak gjentatte ganger (8–15 ganger) uten press. Hyppig, rolig eksponering gir best sjanse for tilvenning.
- Start tidlig og variert: Utnytt graviditet og amming til å gi tidlig smakseksponering, og tidlig introduksjon av forskjellige grønnsaker når barnet er klart for fast føde.
- Små porsjoner og lavt press: Server bittesmå smaksbiter og la barnet bestemme hvor mye de vil smake. Press og straff gjør ofte vondt verre.
- Kamufler og kombiner: Mild sødme (f.eks. honning for eldre barn, søtpotet), ost, eller saus kan dempe bitterhet. Steking eller baking gir ofte mildere, søtere aromaer enn å spise grønnsaker rå.
- Variér tekstur: Noen barn misliker spesifikke teksturer mer enn smaken. Prøv rå, kokt, dampet, ovnsbakt eller puré for samme grønnsak.
- La barnet delta: Involvering i valg, vasking, riving og enkel matlaging øker nysgjerrighet og eierskap.
- Vær rollemodell: Spis grønnsakene selv uten dramatikk; barn etterligner voksne.
- Timing: Tilby nye smaker når barnet er sultent og i godt humør.
- Unngå overbruk av belønning med søtt: Å belønne med godteri kan styrke søt-preferanser og svekke interessen for annet.
- Aksepter at noen smaker kan forbli uønsket: Vær tålmodig med aversjoner; noen grønnsaker kan aldri bli favoritter, og det er greit.
Praktiske tilberedningstips for bitre grønnsaker
- Ovnsbaking: Brokkoli, rosenkål og blomkål får søtere, nøtteaktig smak.
- Dips og sauser: Mild yoghurt- eller ostedip gjør det enklere å smake.
- Kombiner med søtere grønnsaker: Gulrot, søtpotet eller mais kan balansere bitterhet.
- Krydre smart: Litt sitron- eller appelsinskall, honning (for eldre barn), eller milde krydder fremhever aromaer uten å overdøve.
- Endre konsistens: Puréer og supper kan skjule bitre toner for picky eaters.
Eksempler på bitre matvarer barn ofte reagerer på: brokkoli, blomkål, rosenkål, reddik, ruccola, artisjokk, kål, grapefrukt, mørk sjokolade. Bitre drikker inkluderer grønn te, kaffe og humlepreget øl — smaker de fleste barn og mange voksne må venne seg til.
Ressurser
Barna i barnehagen skal ha fått utdelt et smakskart (Bli en smaksdetektiv med Mons og Mona) på plassen sin. Hvis ikke kan den lastes ned her:
Last ned / skriv ut PDFKilder
- Forsking.no – https://www.forskning.no/mat-menneskekroppen-spor-en-forsker/hvorfor-endrer-smaken-var-seg-med-alderen/1707283
- Smaksmagasinet – https://smakmagasinet.no/artikler/2020/10/genetikk-og-smak/
- Universitetet i Oslo – https://www.med.uio.no/imb/forskning/prosjekter/bra-studien/ressurser/foreldre/tips-og-rad/oppmuntring-til-a-smake-og-spise/utvikling-av-spisepreferanser.html